Femte utfordring: Nakenfotografering

Kroppsskam preget mye av min ungdom. Fra jeg var 9 år gammel turte jeg ikke vise meg i trusa engang for familien. Om noen i familien så meg naken ble jeg rasende. I gymtimer holdt jeg inne magen for å se tynnere ut og jeg passet på mengden mat jeg fikk i meg så jeg skulle gå ned i vekt. I ung alder hadde jeg hørt at man ikke får cellulitter eller strekkmerker før etter 25. Som 17 åring hadde jeg fått begge deler. Jeg var full av kroppsskam og usikkerhet på meg selv med tanke på nakenhet. Min overbevisning var at om jeg ikke hadde fin kropp eller var tynn nok, ville ingen gutter ha meg. Dette var tanke- og handlingsmønsteret mitt i mange år, til jeg oppdaget hvor dritt jeg hadde det med meg selv. Jeg bestemte meg for å endre disse mønstrene og gjøre noe med skammen.

Det første grepet jeg tok var å identifisere hva som gjorde at jeg følte meg dårlig, så unngikk jeg det. Jeg sluttet å kjøpe blader hvor det var masse lettkledde modeller som jeg sammenlignet meg med, og hver gang jeg gikk forbi en stor plakat med undertøysmodeller på, dekket jeg for øynene idet jeg passerte. Jeg avlærte meg å trekke inn magen rundt andre, som hadde vært en vane siden barneskolen, samt begynte å lese litteratur om selvhjelp og affirmasjonsteknikker. Jeg jobbet sakte, men sikkert for å snu det negative og destruktive fokuset jeg hadde på kropp, til et som gjorde at jeg hadde det bra med meg selv.

I 2016 tok jeg enda et oppgjør meg kroppsskam og valgte å utfordre meg selv skikkelig. Jeg ringte til Christiania kunstakademi og hørte om jeg kunne stille som aktmodell. Det fikk jeg være 2 ganger. Ganske så pinlig var det å bli målt opp og ned, og stå på utstilling slik at alle kunne se og studere skavankene mine som jeg lenge hadde prøvd å skjule. Mye av skammen slapp taket, jeg følte lettelse og en enorm mestringsfølelse. Selvfølelsestanken ble fylt.

Denne helgen gjorde jeg noe lignende og utfordret meg med nakenfotografering. Målet mitt er å være 100% komfortabel i egen kropp, akseptere meg selv akkurat som jeg er og nyte det fantastiske verktøyet kroppen er. Den eneste måten å oppnå dette på er å utfordre meg på det jeg synes er mest skummel, nemlig å være naken foran andre slik at de kan dømme meg og potensielt avvise meg på grunnlag av kroppen min. For hver gang jeg utfordrer meg selv på dette, blir jeg sterkere, modigere og tryggere på meg selv. Jeg pusher grenser og dytter skammen ned i støvlene. Fy flate så stolt jeg er av meg selv for å ha gjennomførte dette!

Hvis du ser på meg, vil du se en ung dame med veldig fin kropp synes jeg selv. Du vil kanskje ikke skjønne hvordan jeg kan ha hatt utfordringer med nakenhet og kroppsskam, men det har jeg. Grunnen til dette tror jeg er en kombinasjon av personlighet og kroppsidealet jeg har hatt rundt meg mens jeg vokste opp. Vi lever i et samfunn der idealet lenge har vært strekmennesker med barbiehud, i perfekt symmetri og uten skavanker. Heldigvis skjer det mye på den fronten, men ikke nok spør du meg. Det er også vårt eget ansvar å ta grep slik at vi har det bra med oss selv. Vi kan ikke vente på samfunnet, kulturen, SoMe til å endre seg først. Da blir vi sittende med skam opp etter øra. Du må ta et valg om å ha det bra med deg selv og jobbe utfra det. Når du har det bra, vil andre følge ditt eksempel. Når nok folk følger og fremstår som gode eksempler, endrer kulturen seg. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Ta grep.

Mitt beste tips til deg som sliter meg kroppsskam er:

  • Snakk om det til noen du stoler på.
  • Les litteratur, hør på podcast, følg folk som får deg til å ha det bra med deg selv og egen kropp.
  • Eliminer det i livet som får deg til å føle deg dårlig med deg selv.
  • Utfordre deg på det du er mest redd for, med små steg selvfølgelig.

Hva kan du gjøre i dag for å få det litt bedre med din egen kropp?

Under kan du se flere bilder fra fotograferingen.