Mentale uvaner VS takknemlighet

Hva er din første tanke i møte med nye situasjoner? Hva foregår i hodet ditt når du får motgang? Har du en tendens til å se mørkt på nye situasjonen du er i? Er tendensen din å krisemaksimere og tenke negativt når livet byr på utfordringe? Livet fillerister oss av og til, og da er det også viktig å huske på det som er bra rundt oss oppi det hele.

Så og si hver dag jeg er på sosiale medier, ser jeg et innlegg om takknemlighet. Det finnes mange øvelser for å praktisere det, men hvorfor skal man egentlig det? La meg forklare gjennom en øvelse.

Gjør følgende før du leser videre:

Bruk 2 min på å skrive ned alt du er takknemlig for.

For eksempel: Familie, venner, mat på bordet, bilen, kollektiv, at du har hage/ikke har hage, rent vann, kaffe, bor i Norge, snille barn, nesespray, kjæledyr, teknologi, treningsstudio, PTen din, osv.

Når livet er tungt, sjefen er en dust, folk skuffer deg, kriser skjer, da er det ikke lett å være positiv. Da er det lett å gå inn i offerrollen, synes synd på seg selv, bli passiv og ta destruktive valg for oss selv, om det er det du er vant til å gjøre. Mange har tillært seg mentale uvaner opp gjennom livet. Dette kan være tankemønstre som hindrer vekst og utvikling, rettferdiggjøre dårlig adferd, snakke deg selv ned, tenker på forhånd av en situasjon at dette får du ikke til, redd for å tro på deg selv fordi det medfører et visst ansvar, tenker at andre er mer verdifull enn deg så du stiller deg i andre rekke, tenker at du kommer til å mislykkes så du trekker deg unna, det kan være så mangt. Hva gjør dette med selvfølelsen? Hvor mye utvikler du deg da? Hvor nærme kommer du drømmen din med dette som grunnlag?

I tilfeller hvor livet byr på problemer er det viktig å tenke på alt du er takknemlig for også. Det er tilstede, men blir lett glemt. Dersom du har for vane å tenke negativt er det dette du automatisk vil gjøre i en situasjonen. På samme måte er det med positiv tankegang. Jo flinkere du er til å se etter det som er bra i livet, desto lettere er det å se etter det positive i vanskelige situasjoner også. Dette må trenes på og vedlikeholdes, akkurat som kondisjon må trenes opp og opprettholdes. Du må trene opp en vane med å se etter det positive i situasjoner. Takknemlighet er et godt verktøy for det.

Husk at mentale uvaner kan ha oppstått tidlig i oppveksten. Det kan derfor kreve skikkelig godt detektivarbeid i eget indre for å oppdage de, når de dukker opp og grunnen til at de gjør det. Når du setter lys på uvaner og destruktiv adferd, har det ikke like stort grep om deg (les blogginnlegget «se frykten i hvitøyet»). Da kan du begynne endringen. Ta motet fatt og se de negative sidene ved deg selv i hvitøyet. Alle har de. Tenk hvordan du vil ha det når du har jobbet deg gjennom vanskelighetene og uvanene.

Her kommer noen spøsmål du kan starte med for å komme i gang:

  • Hvilke mentale uvaner har du?
  • Hvilke god vaner kan du erstatte disse med?
  • Hvordan vil du ha det da, med de nye vanen?
  • Hva er det første steget du kan ta på vei til å endre dette?

Ila uka kommer jeg til å poste ulike takknemlighetsøvelser på instagram. Her kommer en du kan begynne med:

  • Når du ligger i sengen for natta, si høy for deg selv hva du er takknemlig for med dagen.

Tren på å se etter det som er bra i hverdagen.